Velferdsteknologi i boliger. Muligheter og utfordringer

-Målsettingen med denne rapporten er å belyse og diskutere muligheter og utfordringer med implementering av velferdsteknologi knyttet til boligløsninger og det å klare seg godt i egen bolig. Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samfunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Etter å ha presentert nåværende og fremtidige teknologiske muligheter og utfordringer og drøftet disse i forhold til konkrete delmål med implementering av velferdsteknologi i boliger, avsluttes rapporten med å gi noen anbefalinger knyttet til Husbankens ulike roller som pådriver, kompetanseutvikler og kvalitetssikrer

Velferdsteknologi i boliger. Muligheter og utfordringer

Målsettingen med denne rapporten er å belyse og diskutere muligheter og utfordringer med implementering av velferdsteknologi knyttet til boligløsninger og det å klare seg godt i egen bolig. Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samfunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Etter å ha presentert nåværende og fremtidige teknologiske muligheter og utfordringer og drøftet disse i forhold til konkrete delmål med implementering av velferdsteknologi i boliger, avsluttes rapporten med å gi noen anbefalinger knyttet til Husbankens ulike roller som pådriver, kompetanseutvikler og kvalitetssikrer.Forlagets publiserte versjo

Delt situasjonsforståelse under søk og redning i nordområdene

Prosjektets mål er å bidra til økt kunnskap om hvordan etablere delt situasjonsforståelse mellom sentrale aktører innen SAR i Nordområdet. Prosjektgruppa har arbeidet ut ifra en menneske-teknologi-organisasjon (MTO) tilnærming og hvor vi har sett på 1) menneskelige og organisatoriske faktorer og 2) tekniske faktorer som virker inn på etableringen av delt situasjonsforståelse mellom aktører. Det er blitt samlet inn statistikk over hendelser, involverte ressurser og aktører, det er gjennomført en litteraturgjennomgang, arrangert en workshop og utført intervjuer med aktører innen SAR. I denne rapporten legger vi fram resultater fra disse studiene som er gjort. Rapporten inneholder følgende hovedelementer: • Oversikt over eksisterende tekniske, menneskelige og organisatoriske utfordringer for delt situasjonsforståelse og effektiviteten i SAR-tjenesten. • Forslag til konkrete aktiviteter og tiltak som vil bidra til en bedre delt situasjonsforståels

Model-Driven Software Development for Continuity of Care Information Systems - Toolchain design and evaluation

This thesis summarizes six years of design, development and evaluation of a model- driven development toolchain and design of software services for continuity of care. The overall research method has been design science, with a strong focus on creating and evaluating the core artefact: the ModelHealth Toolchain. Three iterations with toolchain design and assessments were deemed necessary to be able to draw valid conclusions about tool design and development mechanisms. Using models for designing software is best practice in software engineering, but few developers are utilizing the models for code generation with model-driven development tools. The key benefits claimed for model-driven development clearly fits the challenges of developing reusable software service in healthcare. Nevertheless, the scientific knowledge on how to utilize model-driven development for creating standardized and reusable software in healthcare is scarce. Which features of model-driven development are useful? Should tools be adapted to the healthcare domain? Which type of software services can be reused? These are questions being addressed in this thesis. The overall contributions of this thesis are • A set of reusable software service designs for continuity of care, provided as open source • The ModelHealth toolchain supporting model-driven development of continuity of care web services, including reusable model elements and UML Profiles • A set of recommendations on how to tailor a model-driven development toolchain for domain such as continuity of care. A final important contribution is the comprehensive documentation of a complete design science research project, where all the three research cycles are involved. This increases the body of literature on design science research in software engineering

Appendix E Telemedisinske løsninger i maritime operasjoner og redningstjeneste

Folk som jobber i maritime miljø har ikke enkel tilgang til sentrale helsetjenester, og det gjelder spesielt for sjøfolk som arbeider i arktiske områder. Selv om telemedisin har vært en suksess på land, har telemedisin kun i begrenset grad blitt tatt i bruk til havs. Dette skyldes blant annet fravær av gode kommunikasjonsløsninger, dårlige værforhold, store avstander og lange perioder utenfor rekkevidde for søk- og rednings- (SAR) helikopter - noe som reduserer muligheten for medisinsk evakuering (MEDEVAC). Adopsjon av landbasert teknologi kan fremstå som en rask løsning for å fremskaffe tilgang til medisinskfaglig kompetanse, men dette er ofte utfordrende av ulike grunner. Siden maritim og landbasert telemedisin både kan være konvergent og divergent med hensyn til strukturelle, praktiske og politiske forskjeller så er det nødvendig å identifisere disse forskjellene og studere disse før man eventuelt overfører teknologi og forskningsresultater til maritime forhold. Til tross for disse begrensningene har vi nylig erfart at maritim telemedisin har lykkes i å levere telemedisinske tjenester i Arktis, Antarktis og i andre områder med ekstremvær. Disse tjenestene inkluderer telekonsultasjon, teleradiologi, telekardiologi, tele-ØNH (øre-nese-hals), og teledermatologi. De fleste av disse tjenestene har vært realisert ved hjelp av ulike former for kommunikasjon (satellitt, mobil, radio og andre). Dessuten har alle disse studiene vist bruk av ulike telemedisinske modaliteter inkludert video, stillbilder, lyd og medisinske data. Imidlertid er bruk av telemedisin i forhold til søk og redningstjenester (SAR) ennå ikke fullt utnyttet. Vi ser for oss disse implementert og evaluert slik at telemedisinske tjenester vil danne en underliggende modell for en vellykket gjennomføring av fremtidige søk og redningstjenester. Formålet med denne rapporten er å anslå og analysere nåværende status til telemedisinske tjenester i sammenheng med maritim, ulykker og akuttmedisinske behov under ekstremvær og i arktiske områder. Videre gjennomgås nåværende state-of-the-art systemer for å gjennomføre vellykkede telemedisinske tjenester i arktiske og fjerntliggende områder. Rapporten avsluttes med konkrete anbefalinger for å kunne møte eksisterende problemer med hensyn til søke- og redningsoperasjoner i arktiske strøk

Merking av fiskeredskap - Oversikt over teknologi og tilgjengelige løsninger

Teknologien for merking av fiskeredskap finnes, men utvalget av systemer og leverandører som spesifikt retter seg mot dette bruksområdet er relativt lite. Vi har identifisert tre ulike teknologier med nokså ulike egenskaper, fra de helt enkle til mer dynamiske systemer med potensiale for videreutvikling. Noen av disse teknologiene vil kunne forenkle og forbedre identifiseringen av gjenfunnet redskap betydelig. Et problemområde er å feste merket på selve redskapen, spesielt for garn og line, da dette kan bety en god del merarbeid for fiskeren, men må gjøres på riktig måte for å unngå slitasje og tap. Innfesting vil likevel være en engangs jobb. For de systemene og merkene som finnes er det i hovedsak merking av krabbeteiner som er blitt testet. Merkingen skal være på selve redskapet, ikke på bøya eller overflatevaket. Det betyr mer jobb med innfestingen, og et større antall merker per fisker. Et påbud om merker med en bestemt teknologi vil med stor sannsynlighet føre til flere tilbydere av slike system. Plast i havet og spøkelsesfiske er sentrale drivere for innføring av et merkesystem, og det har etter hvert blitt stort fokus på merking av fiskeredskap også internasjonalt. Flere nasjoner ser på muligheten for innføring av slike systemer, og Norge bør være et foregangsland for å ta i bruk ny teknologi i bransjen.publishedVersio

Merking av fiskeredskap - Oversikt over teknologi og tilgjengelige løsninger

Teknologien for merking av fiskeredskap finnes, men utvalget av systemer og leverandører som spesifikt retter seg mot dette bruksområdet er relativt lite. Vi har identifisert tre ulike teknologier med nokså ulike egenskaper, fra de helt enkle til mer dynamiske systemer med potensiale for videreutvikling. Noen av disse teknologiene vil kunne forenkle og forbedre identifiseringen av gjenfunnet redskap betydelig. Et problemområde er å feste merket på selve redskapen, spesielt for garn og line, da dette kan bety en god del merarbeid for fiskeren, men må gjøres på riktig måte for å unngå slitasje og tap. Innfesting vil likevel være en engangs jobb. For de systemene og merkene som finnes er det i hovedsak merking av krabbeteiner som er blitt testet. Merkingen skal være på selve redskapet, ikke på bøya eller overflatevaket. Det betyr mer jobb med innfestingen, og et større antall merker per fisker. Et påbud om merker med en bestemt teknologi vil med stor sannsynlighet føre til flere tilbydere av slike system. Plast i havet og spøkelsesfiske er sentrale drivere for innføring av et merkesystem, og det har etter hvert blitt stort fokus på merking av fiskeredskap også internasjonalt. Flere nasjoner ser på muligheten for innføring av slike systemer, og Norge bør være et foregangsland for å ta i bruk ny teknologi i bransjen

Telemedicine Services for the Arctic: A systematic review

Background: Telemedicine services have been successfully used in areas where there are adequate infrastructures such as reliable power and communication lines. However, despite the increasing number of merchants and seafarers, maritime and Arctic telemedicine have had limited success. This might be linked with various factors such as lack of good infrastructure, lack of trained onboard personnel, lack of Arctic-enhanced telemedicine equipment, extreme weather conditions, remoteness, and other geographical challenges. Objective: The purpose of this review was to assess and analyze the current status of telemedicine services in the context of maritime conditions, extreme weather (ie, Arctic weather), and remote accidents and emergencies. Moreover, the paper aimed to identify successfully implemented telemedicine services in the Arctic region and in maritime settings and remote emergency situations and present state of the art systems for these areas. Finally, we identified the status quo of telemedicine services in the context of search and rescue (SAR) scenarios in these extreme conditions. Methods: A rigorous literature search was conducted between September 7 and October 28, 2015, through various online databases. Peer reviewed journals and articles were considered. Relevant articles were first identified by reviewing the title, keywords, and abstract for a preliminary filter with our selection criteria, and then we reviewed full-text articles that seemed relevant. Information from the selected literature was extracted based on some predefined categories, which were defined based on previous research and further elaborated upon via iterative brainstorming. Results: The initial hits were vetted using the title, abstract, and keywords, and we retrieved a total of 471 papers. After removing duplicates from the list, 422 records remained. Then, we did an independent assessment of the articles and screening based on the inclusion and exclusion criteria, which eliminated another 219 papers, leaving 203 relevant papers. After a full-text assessment, 36 articles were left, which were critically analyzed. The inter-rater agreement was measured using Cohen Kappa test, and disagreements were resolved through discussion. Conclusions: Despite the increasing number of fishermen and other seafarers, Arctic and maritime working conditions are mainly characterized by an absence of access to health care facilities. The condition is further aggravated for fishermen and seafarers who are working in the Arctic regions. In spite of the existing barriers and challenges, some telemedicine services have recently been successfully delivered in these areas. These services include teleconsultation (9/37, 24%), teleradiology (8/37, 22%), teledermatology and tele-education (3/37, 8%), telemonitoring and telecardiology (telesonography) (1/37, 3%), and others (10/37, 27%). However, the use of telemedicine in relation to search and rescue (SAR) services is not yet fully exploited. Therefore, we foresee that these implemented and evaluated telemedicine services will serve as underlying models for the successful implementation of future search and rescue (SAR) services